Figurnotat — Grå arealer og økonomisk aktivitet

Notat — Grå arealer og økonomisk aktivitet i Østfold

Figurgrunnlag til rapport kapittel 4a

Kobling av kart over grå arealer til regnskapsdata

Vi har koblet kartet over grå arealer i Østfold til Menons regnskapsdatabase. For hvert polygon i grå arealstruktur har vi geocodet registrerte avdelinger (fra Brønnøysundregistrene) og koblet på regnskapsdata (omsetning, ansatte, bransje). Koblingen er basert på romlig treff: en avdeling telles med dersom dens geocodede adresse faller innenfor polygonet.

Polygonene i grå arealstruktur er avgrenset etter arealtype, ikke etter eiendomsgrenser. Et polygon kan dekke en del av et næringsområde, en veistrekning, eller et mellomrom mellom bygninger — det er ikke nødvendigvis en «tomt» i matrikkelforstand. Vi bruker «næringspolygon» om polygoner med arealbruk_hovedklasse = NaeringTjeneste.

Notatet presenterer syv figurer. Enheten i koblingen er avdelinger (underenheter i Enhetsregisteret), geocodet etter beliggenhetsadresse. Merk at koblingen viser hvor avdelinger er registrert, ikke nødvendigvis hvor aktiviteten faktisk foregår.

Figur 1: Størrelsesfordeling — med og uten registrert avdeling

Størrelsesfordeling

Figur 1: Næringspolygoner i Østfold fordelt etter størrelse (logaritmisk skala). Rødt: polygoner uten registrert avdeling. Grønt: polygoner med minst én avdeling. Stiplede linjer viser medianverdier.

76 % av næringspolygonene har ingen registrert avdeling. Medianen for polygoner uten avdeling er 646 m², mot 4 031 m² for polygoner med avdeling.

Målt i areal er fordelingen jevnere: polygonene uten avdeling utgjør 15 km² (54 %), polygonene med avdeling dekker 12,8 km² (46 %). Andelen polygoner uten avdeling er altså mye høyere enn andelen areal uten avdeling.

Figur 2: Avdelinger per polygon

Avdelinger per polygon

Figur 2: Venstre: Fordeling av antall avdelinger per næringspolygon. 49 % av polygoner med avdeling har bare én. Høyre: Samlet registrert omsetning gruppert etter antall avdelinger.

Polygoner med 10+ avdelinger har samlet 47 mrd NOK i registrert omsetning. Polygoner med bare én avdeling har samlet 40 mrd NOK. Polygonene med flest avdelinger ligger i Fredrikstad, Moss og Sarpsborg.

Figur 3: Bransjesammensetning og arealintensitet

Bransje og intensitet

Figur 3: Bransjer på næringspolygoner i Østfold. Venstre: antall avdelinger. Midt: samlet omsetning (MNOK). Høyre: median omsetning per m² (NOK/m²). Bransjer med færre enn 20 avdelinger er utelatt.

Tre observasjoner:

  1. Varehandel har flest avdelinger (1 464). Industri har høyere samlet omsetning (61 mrd NOK) med færre avdelinger (374) og høyere median omsetning per m².

  2. Finans/forsikring har høyest median omsetning per m² (22 440 NOK/m²), men bare 35 avdelinger.

  3. Eiendom, annen tjenesteyting, kultur/underholdning og faglig tjenesteyting har lavest registrert omsetning per m² (under 1 000 NOK/m²). Eiendomsbransjen (179 avdelinger, NACE 68) har lavest median (598 NOK/m²). Avdelingene er registrert under «omsetning og drift av fast eiendom» og inkluderer eiendomsselskaper som drifter kjøpesenterbygg (Thon Kjøpesenter Øst, Storbyen Senter), eiendomsforvaltere (OBOS, Fredriksborg Eiendom, Værste) og eiendomsmeglere (DNB Eiendom, Krogsveen, Eiendomsmegler 1).

Figur 4: Aktivitetsintensitet — omsetning per m² vs polygonareal

Scatter intensitet

Figur 4: Hver prikk er ett næringspolygon med minst én registrert avdeling. X-akse: polygonareal (m²). Y-akse: omsetning per m² (NOK). Farge: dominerende bransje. Punktstørrelse: antall ansatte. Begge akser er logaritmiske.

Scatter-plottet viser stor spredning: polygoner over 10 000 m² har registrert omsetningsintensitet fra under 10 til over 10 000 NOK/m². Polygonstørrelse alene skiller altså ikke mellom høy og lav registrert aktivitet.

Figur 5: Næringsaktivitet per kommune

Kommune-fordeling

Figur 5: Næringspolygoner per kommune. Venstre: antall polygoner. Høyre: næringsareal (hektar) med samlet omsetning. Rødt: polygoner uten registrert avdeling. Grønt: polygoner med avdeling.

Fredrikstad har flest næringspolygoner (1 384) og høyest samlet registrert omsetning (56 mrd NOK). Målt i areal følger Råde (538 ha) og Sarpsborg (459 ha). I Råde er størstedelen av næringsarealet uten registrerte avdelinger. Aremark og Rakkestad har minst næringsareal (henholdsvis 28 og 26 hektar).

Figur 6: Næringspolygoner med flest avdelinger — bransjesammensetning

Vi viser de 12 næringspolygonene med flest registrerte avdelinger. Dette er en enkel telling av geocodede avdelingsadresser innenfor hvert polygon, ikke klyngeanalyse.

Bransjesammensetning

Figur 6: De 12 næringspolygonene med flest registrerte avdelinger (alle med 20+ avdelinger), brutt ned etter bransje.

De seks øverste har flest avdelinger i bransje G (varehandel). Lenger ned i listen er bransjesammensetningen mer variert, med avdelinger i industri, bygg/anlegg, faglig tjenesteyting og helse.

Figur 7: Store næringspolygoner med få eller ingen registrerte avdelinger

Store næringspolygoner

Figur 7: Næringspolygoner over 1 hektar, fordelt etter antall registrerte avdelinger. Venstre: samlet areal per kommune. Høyre: de 20 største enkeltpolygonene.

272 næringspolygoner over 1 hektar har ingen registrert avdeling — til sammen 912 hektar. Råde har flest av disse, inkludert det største på 49 hektar. Ytterligere 148 polygoner (345 ha) har 1–2 avdelinger.

At et polygon ikke har registrerte avdelinger betyr ikke at det er ubrukt. Aktivitet kan foregå uten registrerte foretak, avdelingen kan være registrert på en annen adresse, eller geocodingen kan ha plassert avdelingen utenfor polygonet.

Oppsummering

  1. 76 % av næringspolygonene har ingen registrert avdeling, men disse utgjør 54 % av arealet. Median polygonstørrelse uten avdeling er 646 m², med avdeling 4 031 m².

  2. 49 % av polygoner med registrert avdeling har bare én avdeling. Polygoner med 10+ avdelinger har samlet 47 mrd NOK, polygoner med én avdeling har 40 mrd NOK.

  3. Varehandel har flest avdelinger, industri har høyest omsetning, finans har høyest omsetning per m². Eiendom, annen tjenesteyting, kultur/underholdning og faglig tjenesteyting har lavest omsetning per m².

  4. Stor spredning i omsetning per m² uavhengig av polygonstørrelse. Polygoner over 10 000 m² spenner fra under 10 til over 10 000 NOK/m².

  5. Fredrikstad har flest polygoner og høyest omsetning. Råde har nest mest næringsareal (538 ha), men størstedelen uten registrerte avdelinger.

  6. De seks næringspolygonene med flest avdelinger (20+) har alle varehandel som dominerende bransje.

  7. 912 hektar næringsareal (272 polygoner over 1 ha) har ingen registrert avdeling. Fravær av registrert avdeling kan skyldes begrensninger i koblingen.